Nok en gang har vi humpet rundt på lasteplanet i Zona Norte. I tillegg har vi gått mye dette oppholdet, gjennom jungel, over jorder , i jungelhøyden og i urskogen. Reist fra landsby til landsby, møtt nye mennesker, besøkt nye prosjekter og hørt nye historier. Grunnet startproblemer med reisebrevet reiste undertegnede av gårde til zapatistland alene. Jeg ble sendt av gårde til landsbyen Chamisal for å besøke ku og saue prosjekt kvinnene har der. Fra før har vi forøvrig blitt eksperter på kyllingoppdrett og kooperativdrift. Men det er ikke prosjektene jeg tenkte jeg skulle vise dere nå, men de utrolige mottakelsene vi har fått.
Det var i den første landsbyen det startet. Etter den vanlige fest-hønsesuppa ble jeg bedt om å komme utenfor. Det som møtte meg da jeg gikk ut på samlingsplassen var ganske stort. Der sto nemlig hele zapatistlandsbyen i masker, hilse posisjon, syngende på Zapatist hymnen. Dette ble etterfulgt av taler og sang. Her følger noen bilder fra velkomstforestillinger som har blitt holdt for oss.
Zapatist hymnene synges i Chamisal.
Skuespill hvor utdanningspromotoren spiller "Gamle Antonio" fra Marcos tekster.
"Tyrefektning"
Dansebandet i Pathuitz
Skuespill i Ye Huitz
Det er tydelig at det er stort for landsbyene at vi kommer på besøk. På denne måten får vi vist de at det finnes mennesker i verden som støtter kampen deres og jobber for det samme som de selv. I tillegg tror vi dette styrker deres identitet, samhold og bevaring av kultur. PRister har stått og lusket i buskene mens vi har danset oss inn i nattetimene med zapatistene, og misunnelsen lyser lang vei.
Flere bilder blir lagt ut når vi er tilbake siste politisk program!